Min reise til Haiti
"Gjør du noe, skjer det noe" Kristine 23 år. Les Kristines historie om backpackerturen som endte i et sterkt engasjement for menneskene på Haiti.
På Haiti kan du studere Kultur, fritid og frivillig arbeid på Prosjekt Haiti sitt senter i Sain-Louis de Sud.
Jeg heter Kristine, er 23 år og student i Tromsø. Jeg har vært på Haiti sammen med Prosjekt Haiti fire ganger. Det startet som en planlagt backpackertur til Sør-Amerika i 2007. Så kom vi i kontakt med Ingvill Konradsen Ceïde, prosjektleder i Prosjekt Haiti, som spurte om vi ikke kunne tenke oss å hjelpe dem å arrangere prosjektets første sommerskole. Vi ble med. Siden da har prosjektet vokst seg inn i livet som et av få faste holdepunkt. I et virrvar av utdanningstilbud og alskens valgmuligheter er Prosjekt Haiti, med sin kjærlighet, medmenneskelighet og enorme potensiale, en sikker støttespiller og veileder for å gi livet mer mål og mening.
Gjør du noe, skjer det noe
Ingvill Konradsen fra Finnsnes og Edwin Luc fra slummen på Haiti deler nå etternavnet Ceïde og er ledere for veldedighetsorganisasjonen Prosjekt Haiti, som drives på ei fadderordning. Stiftelsen ble dannet i 1999 og har som mål å forbedre livssituasjonen og skape muligheter for en bedre framtid for barn på Haiti. Dermed ble barneskolen Petit Troll startet mellom noen av Port-au-Prince’ mange slumområder. I dag dekker prosjektets mange delprosjekter hele samfunnsbildet. For å få hjulene til å trille, må det penger til. Men det er engasjement og innsats som har satt sammen både hjulkapsler og motor. Så lenge du har et engasjement, har du noe å gi. Personlig har jeg, sammen med andre Tromsø-ungdommer, startet en ungdomsklubb i samarbeid med Tvibit og Fredskorpset, et idrettsprosjekt i samarbeid med Storm og Idrettsrådet, samt en årlig sommerskole for Petit Trolls skolebarn som arrangeres av Tromsø-ungdommer med flere. Gjør du noe, skjer noe – og det å se resultatene av Prosjekt Haitis arbeid er ekstremt inspirerende. Dette skyldes prosjektets bunnsolide lokale forankring.
Still med åpent sinn
Men Haiti er ikke for alle. En av konsekvensene av de turbulente forholdene i landet er en selvfølgelig fraværende turisme. Svært lite er gjort siden jordskjelvet. Kun 15 % av steinmassene er ryddet bort. Det ligger fortsatt lik i sammenraste bygninger. Det bor flere folk i teltleirene nå enn før jordskjelvet fordi det her er bedre tilgang på NGOer og dermed bedre sjans på å ikke legge seg med tom mage. Kolarautbruddet har ført til fulle sykehus og flere tusen er døde. Ødelagte skoler, universiteter og arbeidsplasser har medført stor rekruttering til gjengmiljøer, som har gjort mørket mye mindre trygt. Haiti er rett og slett ikke særlig tilrettelagt som reisemål. Men er du av de som er enige i at utfordringer er sunt for kropp og sjel, skal du ikke la deg skremme av mediebilder. Prosjekt Haiti kjenner til hvilke forhåndsregler som må tas og prosjektets område av Port-au-Prince er skånet fra sentrumsopptøyene. Og, som ellers i verden, møter du folk med et smil, får du smil tilbake. Du må selvsagt også være klar for å senke levestandarden noen hakk. Rennende vann er et privilegium, så det meste av dusjing forgår med bøtte – gjerne ute i bakgården. Strømmen kommer og går, så vifte, lys og internett kan ikke taes som en selvfølge. Infrastrukturen er så og si ikke tilstede, så vær forberedt på mye venting og endring i planene. Men stiller du med åpent sinn, så vil det nok heller kjennes befriende å slippe taket i norske standarder. Det blir nemlig mye mer tid til det haitianere flest er best på – sosialisering og humor. Her er det mye å lære for oss klagende borgere av «verdens beste land».
Rikdommens bakside
Det er nok denne livsgleden som gjør at vi reiser hjem med tårer i øynene og et nytt og sunnere perspektiv på livet. Vi gir av vår velstand og får så uendelig mye tilbake fra et land og en kultur uten nevneverdig struktur, men med en uendelig elskverdig røre av liv og glede. Kontrastene gjør størst inntrykk. Fra desperate barneflokker i slumområdene som spør så inderlig pent om de ikke kan få mat, penger, vann, klær, sko eller kanskje den ENE skoen din – ”vi kan dele”, til kvelder på fine hoteller med FN-ansatte som mesker seg i luksus. Fra de tårefylte, utsultede og apatiske småbarnsøyne som var å finne i stort flertall i de utallige slumområdene, til den ubegrensede skolegleden til de heldige elevene ved Petit Troll. Fra elevenes historier om døde foreldre, drap i nabolaget, vold i hjemmet og drømmer om fine hus, trygge veier og et liv som i Norge, til oss selv og vårt liv i Norge. Mang en stund ble tilbrakt med tårer og ettertanke. Men det er aldri langt til nærmeste latter. Positiviteten i haitiere gir nemlig ikke rom for så mye tristesse. Vi har møtt noe så fantastisk som barn som smiler like mye når friminuttet er over som når det er slutt. De klager ikke på for lite luft i fotballen, de skriker ikke dersom de ikke får viljen sin, ikke et eneste fall endte i tårer og ikke engang på julaften har jeg sett barn sprudle sånn av glede som da vi delte ut Gyllenborgelevers gamle klær, sko og leker. Perspektiver snus på hodet og du ender opp med å innse det paradoksale privilegium det faktisk er å ha så lite.
De viktigste ressurser
Når du møter slik absolutt urettferdighet ansikt til ansikt, er det lett å bli sittende som et gedigent spørsmålstegn. Gjennom prosjektledernes egen kunnskap, og spesielt deres enormt tilfredsstillende kontaktnettverk, fikk vi møte hele Haitis sosiale rangstige, samt sideledd som musikere, kunstnere og blant annet verdens høyest rankede voodooprest. Et par timers kjøring fra hovedstaden finnes også vakre strender og befriende, landlige omgivelser. Hjelper du prosjektet å hjelpe Haiti, hjelper prosjektet deg å møte et land de færreste ser på som mulig å reise til. Så er du eventyrlysten nok, og har et ønske om å gi av deg selv som frivillig for en organisasjon der administrasjonsbeløpet strekker seg til maksimalt én prosent for diverse små nødvendigheter, er dette en mulighet du ikke bør la gå fra deg. Haiti trenger venner. Venner som gjør noe, samarbeider og likestiller seg folket. Et slikt vennskap er en utømmelig ressurs for både deg og dem.
Håper du tar turen!
Hjertelig hilsen Kristine, frivillig for Prosjekt Haiti.
For videre lesning om prosjektet, se www.prosjekthaiti.no
Costa Rica
Den dominikanske republikk
Haiti
Følg oss på Facebook